REGINOTAT ANNA GUTTO
Den ukjente kjærlighetshistorien bak
en av verdens største IP-er
– «Et dukkehjem».
En moderne film om Henrik og Susanna Ibsen, deres opprørske forhold, og venninnens tragedie som de ville hevne gjennom Henriks penn.
Intro om prosjektet
«Et dukkehjem» er et av verdens mest spilte skuespill, også i dag – både i Skandinavia og internasjonalt, men få vet hvor viktig Susanna var for hans arbeid, og hvilken krise de hadde mens han skrev det.
«Enten så går Nora, eller så går jeg!»
Henrik er en mann som så inderlig vil rive ned patriarkatet og samfunnets undertrykkende normer – helt til han forstår at han da også risikerer å miste sine egne privilegier. En karakter med sterk overbevisning, og store svakheter . Sammen med motsatsen Susanna er de kjernen i filmen. Hun er like følsom og temperamentsfull som Henrik – og en kvinne som krever innflytelse.
Stykket brøt med samtidens fortellerstruktur, og filmen bryter med klisjeer: Klisjeen om den etablerte tidskoloritt, og hvordan det var «i gamle dager», og klisjeen om det ensomme geniet. Filmen handler ikke om «kvinnen bak mannen», men styrken av samarbeid innen kunst, og en åpenhet om hva som inspirerer og er del av det vi skaper.
«Et dukkehjem» er et verk ingen i dag ville sagt ikke burde vært skrevet. Nettopp den høystatus dette mesterverket har, gjør at jeg kan håndtere tematikken stramt og menneskelig, uten å dømme de involverte.
Filmen som tidløst dukkehus
Eksempel: Ettersom han skaper karakterene, kommer de til live i rommet – først som skygger i veggene, for senere å tre ut av veggen og til slutt blir de levende mennesker i rommet.
Eksempel: Kamera panner rundt Henrik, og der det før var en vegg, ser vi nå inn i Noras desember-kalde leilighet i Kristiania. Dette tydeliggjør også kontrasten mellom Henriks skrivested (Amalfi i juli) og det han skaper (Norge i desember). Som han selv sa: «Man beskriver best en varm sommerdag, en kald vinternatt».
Eksempel: Laura og Nora blir spilt av samme skuespiller. Ettersom karakteren Nora utvikles, forandrer skuespillerens utseende og uttrykk fra å være den undertrykte Laura til å bli den frihetskjempende Nora. Til slutt kjenner vi henne knapt igjen, slik mennesker virkelig kan forandre seg i livet.
Filmen har et tidløst uttrykk som lever i dynamikken mellom det intime kjærlighetsforholdet (Henrik/Susanna) og skapelsesprosessens ekspanderende visuelle univers. Dette gjør at filmen får et moderne og unikt cinematisk uttrykk.
Filmen viser Henriks kreativitet og tanker visuelt. Vi beveger oss sømløst fra Henriks faktiske skriverom til hans kreative rom – en filmatisk visualisering av kunstnerens kreative prosess: Et vindu kan åpne seg til Lauras celle på mentalsykehuset; karakterene blir tilstede i rommet; i et kreativt høydepunkt går hele rommet i oppløsning.
Spillet mellom analoge og digitale verktøyene former filmens unike uttrykk (se videopresentasjon fra studiotest).
Hotel Luna 1879. Hotel Luna 2026.
Henrik Ibsens leilighet i Victoria Terrasse
For å oppnå effekten av å være «inne i Henriks hode» og hans kreative prosess, vil vi filme store deler i studio, med bruk av analoge teatrale virkemidler, samt avgrenset bruk av virtuell produksjon. I tillegg skal vi filme på location i Oslo og med mini-team i Amalfi, Italia. I Oslo skal vi filme i Ibsens leilighet i Victoria Terrasse. I Amalfi filmer vi på hotellet der Ibsen bodde mens han skrev «Et dukkehjem» (samme familie eier fortsatt hotellet) og utendørs i landsbyen. Jeg var der i april, og Amalfi er nesten uendret siden 1879 (se arkivbilder) og så bruker vi KI-VFX for historisk tilbakestilling.
Formen belyser dilemmaets tidløshet med et nyskapende kreativt språk som føles dynamisk, friskt og samtidig nær Ibsens skapelsesprosess. Selve konseptet for filmen blir dermed sitt eget dukkehus.
Det tidløst moderne
Denne filmen vil utfordre den etablerte tidskoloritten og finne en virkelighet i den moderne og dynamiske verden Henrik og Susanna levde i. For det var slik den opplevdes for de som levde den gangen – en verden i opprør og forandring.
Dette vil si at vi vil unngå det påståelig historiske, og heller finne det som gjør uttrykket tidløst og moderne. Dette er vårt motto:
«Vi skal i 1879 ikke ha noe som ikke kunne vært der i 1879, men vi skal heller ikke ha noe som ikke kunne vært tilstede i dag».
Dette gjelder både produksjonsdesign og kostymer, samt dialog. Språket føles universelt og tilstede i hvordan vi snakker i dag, men uten nåtids slæng og populæruttrykk. Leiligheten er tidsriktig, men føles også nær slik en leilighet på Grünerløkka kunne sett ut i dag. Susannas kjole er tidsriktig, men hun ville uansett ikke gått med snøreliv, og du kunne godt sett en student gå ned gata i samme kjole i dag. Målet vårt er at kinnskjegg blir den nye hipstertrenden etter denne filmen!
Filmen får et uttrykk der vi ikke tenker på hvorvidt noe er tidsriktig eller ikke, men vi føler oss tilstede i filmen og føler at fortellingen handler om oss.
Kamera følger det emosjonelle i karakterene og dyrker en umiddelbar tilstedeværelse som gjør at filmen føles tilstede med oss i dag.
Musikken har derimot tillatelse til å bruke instrumenter som ikke fantes i 1879. Vi kan ikke vite hvordan det hørtes ut inne i hodet til Henrik Ibsen, og det kan godt ha hatt lyden av en synth selv om selve instrumentet ikke fantes den gang. Likevel jobber Andrea (komponist) med utgangspunkt i og med inspirasjon fra historiske instrumenter.
Vi har med oss et drømmeteam på denne filmen, og jeg vil la hver av dem si noen setninger hver om deres arbeid inn mot den kreative visjonen vi skaper sammen.
Det kreative teamet
-
Marianne Bakke
Filmfotograf
-
Sunniva Rostad
Produksjonsdesigner
-
Alva Brosten
Kostymedesigner
-
Andrea Louise Horstad
Komponist
Fotografi
Marianne har vunnet Amanda for beste foto for “Få meg på for faen","Ninjababy" og "Ending Beginnings". Hun har en unik evne til å fortelle historier gjennom fotografi.
Det er noe vakkert som skjer når flere fagfunksjoner setter seg ned i samme rom. I samarbeid med produksjonsdesigner, kostymedesigner og komponist, har vi sammen med regi startet å utforske et visuelt konsept. Vi vil at historien skal ha noe tidløst over seg, og samtidig være tro mot tiden handlingen foregår i. Vi ser for oss et håndholdt lekent kamera med nærhet til karakterene. Vi har utforsket hvordan tankeprosessen til Ibsen og Susanna kan fortelles visuelt. Vi gjør dette analogt i kamera med støtte fra VFX, der det er nødvendig. I første studiotest har vi testet projeksjon på tapet. Ut av testen fant vi ut at karakterene fra et dukkehjem fungerer best når de er tilstede som abstrakte skikkelser på veggen. Vi tenker at disse skikkelsene skal dukke opp i veggen, slik de dukker opp i Ibsen sitt hode. Først abstrakte, så mer og mer tydelige ettersom Nora trer tydeligere fram. Vi har testet motion blur og optisk forskyvning i form av diopter foran kamera, for det abstrakte, samt optiske illusjoner. Etter hvert tenker trer Nora fram fra veggen som en virkelig person. I videre utforskning vil jo teste blant annet forced perspective.
Vi har allerede et tett samarbeid oss fagfunksjoner i mellom, der vi krysser over i hverandres ansvarsområder. Jeg opplever at Anna har en sterk visjon, samtidig som hun lar oss leke med manuset og karakterene. Dette gjør oss til et sterkt team som tør å tøye grensene.
-Marianne Bakke, Filmfotograf
Produksjonsdesign
Sunniva er kjent for serier som Makta, Lillyhammer og Heksejakt. Hun skaper universer som står ut og blir husket.
Regissørens tidløse tilnærming til prosjektet, med den universelle og dagsaktuelle tematikken som utgangspunkt åpner opp for et uttrykk som føles friskt, lekent, rått og dramatisk, og fritatt fra kostymedramaets typiske bruk av støvete farger og kopiering av stilhistorie.
Vi ønsker et univers som oppleves tidløst, og universelt, med en sensuell og uventet fargebruk, og sterke kontraster mellom skitne og teksturerte bymiljøer (Munchen, Roma), og det mer enkle og asketiske Amalfi. En organisk og filmatisk helhet, som drar seeren med inn i et forførende drama mellom sterke personligheter, i pulserende verdener på tvers av det imaginære og det virkelige.
Jeg ser for meg en produksjonsdesign som gjenspeiler hovedkarakterenes lekenhet, iver, energi og impulsivitet, forsterket ved bruk av farger, mønstre, teksturer, lys og skygge. Det organiske i hav, vind, lys og natur tar over rommene, og står i kontrast til de mer konkrete og definerte værelsene der aktørene oppholder seg. Overgangen mellom det imaginære universet i Henriks hode, og de fiktive karakterenes tilstedeværelse i rommet der historien vokser frem, åpner opp for et rikt og suggererende visuelt språk, med elementer fra scenekunst og filmspråk- med det sanselige, pustende og abstrakte som virkemiddel.
—Sunniva Rostad
Kostymedesign
Alva vant i 2026 Amandaprisen for beste kostymedesign. Innen scenekunst har hun utviklet kostymedesign for en rekke produksjoner ved blant annet Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Norske Opera & Ballett. Blant disse er Hedda Gabler, Anna Karenina, Jane Eyre og Haugtussa.
I dette prosjektet ønsker jeg å jobbe med en annerledes fargepallett som man kanskje ikke helt forventer i en film fra denne tiden. Det er inspirerende i seg selv. Ibsen og Susanna var forut for sin tid og jeg ønsker å bruker dette som et premiss for designet. De kan skille seg ut, skli inn i mengden, bryte kleskotymer eller trender.
-Alva Brosten
Komponist
En av de nye stemmene innen norsk film. Hun var på komponist-teamet for NRK-serien «MAKTA» (Best Music i Canneseries og HARPA-prisen) og nå komponist for «Suser Avgårde», en musikkfilm inspirert av deLillos’ univers.
I musikken til «Ibsens dukkehus» møter 1800-tallets instrumenter et moderne synth-univers. Kaotiske ensembler, elektronikk, vakre harmonier og skrikende strykere velter inn over hverandre.
Musikken får være episk og vakker, men sjelden lenge før uro og utrygghet trenger seg frem. Historiske klanger opptrer gjenkjennelig og forvrengt, som råmateriale for en ny musikalsk virkelighet.
Kvinnelige stemmer får representere det nære og menneskelige, som ekko og minner fra Ibsens indre forestillingsverden, samtidig som de peker mot kvinnefrigjøringen i «Et dukkehjem». Musikken møter Ibsen og 1800-tallet med en uhøytidelig lekenhet, som bringer oss nærmere karakterene, og gjør dem gjenkjennelige i vår tid.
—Andrea Louise Horstad, komponist
Her kan du lytte til musikkskisser:
Karakterene og rollebesetning
Henrik er en mann som så inderlig vil rive ned patriarkatet og samfunnets undertrykkende normer – helt til han forstår at han da også risikerer å miste sine egne privilegier. Dette gir oss en karakter med sterk overbevisning, og store svakheter – en sterk, følsom karakter som har mye å miste.
Susanna er kvinne som aldri gir seg. Temperamentsfull og sterk, og svært følsom. Det intellektuelle driver henne, og hun leser alt hun kommer over. For henne er livet med Henrik det beste ekteskapet hun kunne hatt. Hun gir alt for Henriks kunstnerskap, men hun vet også hvor verdifull hun er for Henrik, og hun krever å ha innflytelse.
Med to så sterke karakterer er det enda godt de har god humor...
Kathrine Thorborg
Inga Ibsdotter Lilleaas
Maria Hildonen
HENRIK - Jacob Oftebro
SUSANNA
Castingprosessen
Denne filmen står og faller på rolleprestasjonene. Vi jobber tett med Luise Nes og Hannah Chocron på Arkivet Casting, og har hatt lange casting-workshops med et utvalg av skuespillere, der jeg jobbet med dem i 2-4 timer. Filmen viser Henrik og Susanna midt i livet – i en alder der de fortsatt har masse energi og eventyrlyst. Vi viser dem på en helt annen måte enn den klisjeen de har blitt portrettert som i ettertiden. Derfor har det vært viktig for meg å finne de skuespillerne som klarer å bære det intellektuelle og temperamentsfulle, følsomme og humoristiske i karakterene, men også det ungdommelige. De som klarer å la dem bli latterlige til tider, men også så kjærlige og modige at vi ikke kan la være å bli forelsket i dem.
Ettersom vi ikke har tatt et endelig valg om Susanna ennå, så er det viktig at all informasjon om casting blir håndtert som konfidensielt. For Henrik er Jakob Oftebro den sterkeste kandidaten. Jeg har jobbet med Jakob og Kathrinee sammen, men vi skal få Jakob i rommet med Maria og Inga også før vi tar avgjørelsen.
Det historisk moderne
Tildelingen av forskerkontor på Nasjonalbiblioteket og tilgangen jeg får der til Ibsens originale notater og brev, samt samarbeidet med min historiske konsulent, Astrid Sæther (doktor emerita), gjør at jeg har et dyptgående, dynamisk forhold til det historiske i prosjektet. Jeg har også nær kontakt med Henrik og Susannas tippoldebarn, Nora Ibsen. Hun er også glad for den varme og energiske vinklingen til prosjektet. Det skaper humor, og en nærhet til det som skjedde for 150 år siden på et plan der det føles som at det handler om oss i dag.
Aktualitet og tematikk
«Et dukkehjem» ble en brannfakkel for kvinnefrigjøringen og et demokrati der alle er fullverdige borgere med stemmerett. I en rekke land i verden har kvinner dårligere råderett nå enn de hadde for ti år siden, og verre enn kvinner hadde i Norge på Ibsens tid. Men også i den vestlige verden svekkes kvinners rettigheter i dag. Og når kvinners rettigheter svekkes, svekkes også demokratiet. Dette gir filmen spesielt stor aktualitet. «Et dukkehjem» handler ikke bare om kvinner – det handler om friheten for alle i samfunnet.
